5. luke i julekalenderen

Nisse-Lars våknet av at noe raslet i sekken hans. Han reiste seg brått opp og så seg omkring. En 10-år gammel jente sto bøyd over sekken. Håret hennes var blondt og flokete og hang nedover de spinkle skuldrene hennes. De fillete klærne hennes hang løst på den tynne, lille kroppen. "Hvem er du?" spurte Nisse-Lars forsiktig. Jenta stokk til og så på ham med to store, redde øyne. Ansiktet hennes var blekt og leppene sprukne av mangel på fuktighet. I de skitne hendene holdt hun brødet til Nisse-Lars. "Jeg, jeg var så sulten," hvisket hun med en svak stemme. "Det er helt greit," sa Nisse-Lars, "bare ta brødet du, men vær så snill å sett deg ned her litt." Jenta så på han med takknemlige øyne. Hun satte seg ned og kastet seg over brødet. "Kunne trodd du ikke hadde sett mat på flere dager," spøkte Nisse-Lars mens han samlet noen greiner sammen til et bål. Men da han så de triste øynene til jenta forstod han at et ikke var noe å spøke med. Jenta var virkelig utsultet. "Du kan være med meg tilbake til nissedalen," sa Nisse-Lars etter at de hadde sittet en stund med det knitrende bålet. Jenta så usikkert på ham. "Hva mener du med nissedalen?" spurte hun. "Det får du se når du kommer dit," sa Nisse-Lars med et lurt smil.